Ledige stillingar ved Fagskulen

Ledige undervisningsstillingar

på Fagskulen, avdeling Førde, frå hausten 2017

Fagskulen treng fleire lærarar frå hausten av, vi er ute etter dyktige lærarar som kan faget sitt og som har teknisk/praktisk yrkeserfaring, samt høgare teknisk/yrkesfagleg utdanning.  Vi ønskjer faglærarar som har vilje til samarbeid, er løysingsorienterte, og har studentane i fokus.  Det er vesentleg å kunne samarbeide med studentane og skape gode relasjonar til dei. Vi ønskjer samtidig personar med god undervisningskompetanse innan sitt fagfelt.

Dersom dette høyrest ut som noko for deg, så legg inn ein søknad.

elektronisk søknad:

Fleire annonser:

http://rubrikk.sfj.no/vis/stillingledig

søknadsfrist 11.juni 2017

Eller kvar for seg:

Undervisingsstilling i elkraft/automatisering

http://rubrikk.sfj.no/vis/stillingledig/3384520

 

Undervisningsstilling i bygg- og anleggsfag

http://rubrikk.sfj.no/vis/stillingledig/3384524

 

Undervisningsstilling i maskinfag:

http://rubrikk.sfj.no/vis/stillingledig/3384518

 

Undervisningsstilling i kommunikasjonsfag

http://rubrikk.sfj.no/vis/stillingledig/3384513

 

Undervisningsstilling i realfag – delstilling

http://rubrikk.sfj.no/vis/stillingledig/3384503

søknadsfrist 11.juni 2017

 

Stortinget har vedtatt store endringar i fagskulesektoren

48 tiltak som styrker fagskolene og fagskolestudentene

Pressemelding | Dato: 02.05.2017 | Kunnskapsdepartementet

| Nr: 60 - 17

Regjeringen fikk gjennomslag for alle sine satsinger på kvalitet i fagskoleutdanningen da Stortinget behandlet fagskolemeldingen i dag. Nå skal det bli slutt på forskjellsbehandlingen mellom høyere yrkesfagutdanning og høyere akademisk utdanning.

– Vi kommer til å mangle tusenvis av dyktige fagarbeidere i fremtiden, og derfor må vi få mange nok til å velge yrkesrettede utdanninger. Denne meldingen er en del av regjeringens yrkesfagløft, og målet er nettopp å gjøre fagskoleutdanningene mer attraktive som et fullverdig yrkesrettet alternativ til universitets - og høyskoleutdanninger, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Utviklingspott for kvalitet
Regjeringen styrker fagskolesektoren med 68 millioner kroner i 2017. Det er blant annet opprettet en ny utviklingspott på 35 millioner kroner for å utvikle kvaliteten på utdanningene. Fagskoler kan søke om tilskudd innen 12. mai.

– Det er viktig at fagskolene er oppdaterte på arbeids- og næringslivets behov, slik at studentene får kompetansen som landet trenger for fremtiden. Nå gir vi fagskolene mulighet til å søke om penger til å utvikle kvaliteten i utdanningene eller opprette nye utdanninger, sier Røe Isaksen.

Løfter fagskolestudenten
I dag studerer litt over 15 000 studenter ved landets 94 fagskoler. Disse har færre rettigheter og goder enn andre studenter.

– Skal vi få flere til å ta fagskoleutdanning, må studentene bli hørt og verdsatt. Derfor vil vi gi fagskolestudentene stemmerett i styrene og støtte til utenlandsopphold. Vi gir fagskolene også rett til å være del av en studentsamskipnad, slik at studentene får tilgang til studentbolig og andre velferdsgoder, sier Røe Isaksen.

Regjeringen vil også endre betegnelsen "fagskolepoeng" til "studiepoeng".

– Vi gjør det etter sterkt ønske fra fagskolene, som påpeker at dages betegnelse fungerer dårlig. Det kan gjøre fagskoleutdanningen mer attraktiv. Innholdet i utdanningen endres imidlertid ikke, presiserer Røe Isaksen.

Bedre overganger til annen utdanning
Fagskoleutdannende som vil studere videre ved universiteter og høyskoler, opplever ofte hindringer. De risikerer å bli utkonkurrert ved opptak, blant annet fordi fagskoleutdanning ikke gir tilleggspoeng slik for eksempel folkehøyskole og førstegangstjeneste gir.

– Vi vil gi fagskoleutdannede tilleggspoeng og vi vil ta tak i lærestedenes ordninger for godkjenning. Ved å gjøre det lettere å gå videre, kan det bidra til at flere ser muligheten i å velge yrkesfag og fagskole, sier Røe Isaksen.

Nytt nasjonalt opptakssystem
Regjeringen vil også gjøre det lettere å finne frem til studietilbudene ved fagskolene. Med et nytt opptakssystem, skal søkere på nettsidene til Samordna opptak få mulighet til å se og velge mellom å bli for eksempel byggingeniør ved Høgskolen i Oslo og Akershus eller en mer praktisk fagtekniker i byggfag ved Fagskolen Oslo Akershus.

– I dag er fagskoletilbudet for dårlig kjent. Med et nytt opptakssystem gjør vi fagskoler mer synlig, og det blir like lett for søkere å velge mellom studier fra fagskoler som fra universiteter og høyskoler, sier Røe Isaksen.

De viktigste tiltakene:

  • Utviklingspott på 35 millioner kroner
  • Rett til å være del av en studentsamskipnad
  • Bedre overgang til universitets- og høyskoleutdanninger
  • Nytt nasjonalt opptakssystem
  • Ny tilskuddsordning for fagskoleutdanning
  • Ny kvalitetspris
  • Kartlegge og heve kompetansen blant fagskolelærerne
  • Bedre kunnskapsgrunnlag om fagskoleutdanningen
  • Treårig fagutdanning ved særlige tilfeller

Fakta om fagskoleutdanningen:

  • Det er 94 fagskoler spredt over hele landet, med litt over 15.000 studenter
  • Fagskoleutdanning er høyere yrkesutdanning og et alternativ til universitets- og høyskoleutdanning.
  • Utdanningene er korte og praksisnære (0,5-2 år). Bygger oftest på fag- eller svennebrev eller yrkeskompetanse, men også på generell studiekompetanse.
  • Fagskolene tilbyr et bredt spekter av fag, der tekniske fag og helse- og sosialfag er de fagområdene som har flest studenter.

Studium under planlegging

Fagskulen planlegg oppstart av

Vidareutdanning i Rehabilitering

Utdanninga skal gi studentane kompetanse i rehabilitering både på individnivå og systemnivå. Sentralt står også brukarmedverking, kunnskap om korleis brukarane kan få større innverknad på sin eigen rehabiliteringsprosess. Studentane vert opplærd i gjeldande lover og forskrifter og skal kjenne til forskjellar mellom forvaltningsnivåa.

Målet med rehabilitering er å støtte opp om, og utvikle, mestringsevne og funksjonsnivå hos menneske med skader eller sjukdom.  Behovet for rehabilitering er aukande, blant anna fordi folk lever lenger no enn før. Kommunane har eit primæransvar for rehabilitering- og habiliteringstilbodet til den enkelte. Spesialisthelsetjenesta skal fungere som eit supplement, i tillegg til å yte spesialiserte tenester

 

Etter fullført utdanning kan kompetansen din nyttast innan:

  • Kommunal helse- og sosialteneste som til dømes heimebasert omsorg, sjukeheim, bukollektiv og andre institusjonar
  • Grunnskule, barnehage, SFO, vaksenopplæring og vidaregåande skule
  • Rehabiliteringssenter og andre liknande institusjonar
  • Psykisk helsevern og andre spesialisttenester og det statlege pedagogiske støttesystem
  • NAV, og i tillegg vil ein ha kompetanse til å vera personleg koordinator i individuelle planprosessar

 

Du bygger vidare på den grunnkompetansen du allereie har tileigna deg gjennom tidlegare skulegang eller arbeidserfaring, og får verdifull kunnskap som det er stort behov for i samfunnet vår når det gjeld å gi alle menneske muligheit for større grad av sjølvstende, mestring, og deltaking, og medverke til eit verdig liv og like mulegheiter for menneske med ulike funksjonshemmingar eller kronisk sjukdom.

 

Rehabiliteringsfeltet famnar derfor vidt.  I rehabiliteringsmeldinga omfattar rehabilitering både medisinsk rehabilitering, sosial rehabilitering og habilitering.  Mens REHABILTERING betyr å trene opp igjen funksjoner som ein har hatt tidlegare, betyr HABILITERING å trene opp funksjoner som ein ikkje har hatt tidlegare.

 

REHABILITERING

 

HABILITERING

Målgruppene for rehabilitering kjenneteiknast ved behovet for å vinne att tapte funksjonar etter sjukdom, skade eller rusavhengighet.  Metodikken er derfor prega av re-læring og oppøving av tidlegare funksjonar og ferdigheiter.  Mange må lære å mestre eit liv med varige funksjonsnedsetjing og/eller mestringsutfordringar.  Å bevare eksisterande funksjoner, bremse utvikling av funksjonstap, utvikle nye funksjonar og tilpasse livet til nye føresetningar er sentralt.

 

Målgruppa for habilitering kjenneteiknast ved at dette er menneske som treng å lære funksjoner gjennom store deler av livet.  Dette vert for eksempel brukt når ein arbeider med menneske med nedsett funksjonsevne der skaden har oppstått før, under eller rett etter fødsel.  Dette kan for eksempel være menneske med utviklingshemmingar som ofte bruker lengre tid på å lære både teoretiske og praktiske ferdigheiter.  Derfor er det ikkje uvanleg at denne gruppa trener på ADL-ferdigheiter (aktivitet i dagleglivet) også når dei er vaksne.

 

Habilitering og rehabilitering skal ta utgangspunkt i respekten for menneskeverdet, uavhengig av graden av funksjonshemming og den enkelte sin evne til aktivitet og arbeid.  Eit heilskapleg menneskesyn må ligge til grunn.

 

Habiliterings- og rehabiliteringsprosessen skal fremje personleg ansvar og eigen mestring.  Den enkelte sin ressurs og potensiale skal være utgangspunktet.  Mennesket sin rett til sjølv å bestemme over eige liv og formulere eigne mål er sentralt.  Openheit og god kommunikasjon, deling av kunnskap og klargjering av alternativ er viktige føresetnader for aktiv deltaking og medverknad.

 

Målet om økt funksjons- og mestringsevne og sjølvstende føreset eigeninnsats, trening, ny-læring og re-læring.  For nokon kan målet med habilitering og rehabilitering være å mestre eit liv med varige funksjonsnedsetjing. Nokre treng tilpassingar av omgjevnadane og hjelpemidlar.

 

Din jobb vil være å stimulere og understøtte personen sin eigen innsats i å oppnå og vedlikehalde ein best mulig fysisk, psykisk, sansemessig, kognitiv og sosial funksjonsevne som er tilpassa den enkelte sitt behov, ressursar og potensiale.

 

Ein viktig del av utdanninga er å gjere studentane bevisste på eigne kunnskapar og ferdigheiter. Målet med utdanninga er derfor at du etter fullført utdanning skal ha tileigna deg:

 

·        Kunnskap om kva rehabiliteringsarbeidet betyr for økt livskvalitet for den enkelte bruker og kan sjå muligheiter for å forbetre denne livskvaliteten der dette er mulig.

·        Ha auka tryggleik til å ta initiativ til, organisere og sette tiltak saman med brukar, pårørande, teamet, frivillige lag og organisasjonar.

·        Ha ferdigheit i å sjå korleis den enkelte brukar sine ressursar kan nyttast optimalt i mestringsprosessen.

·        Kunnskap som set deg i stand til å være personleg koordinator i individuelle planprosesser.

 

Kvifor helsefaglig fagskuleutdanning?

Samfunnet er i stadig endring. Dette stiller krav til oppdatert og økt kompetanse. Fagskuleutdanning i helsefag har som mål å utdanne reflekterte yrkesutøvarar, som tar initiativ til å planlegge, organisere, og sette i verk tiltak i samarbeid med tenesteytarar og brukarar.
Utdanning vil gi deg fleire arbeidsoppgåver med meining og større grad av mestring i jobben.

 

Opptakskrav

·        Formelle opptakskrav

Fullført og greidd vidg.oppl./fagbrev innan Helse- og oppvekstfag, Barne- og ungdomsarbeid, hjelpepleier, helsefagarbeider, omsorgsarbeider, helsesekretær, aktivitør eller annan 3-årig helse- og oppvekstfagleg utdanning.  

Søkarar som skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan få tildelt plass på vilkår om greidd prøve. 

 

·        Opptak på bakgrunn av realkompetanse

Det kan i særskilde høve gjerast opptak på grunnlag av realkompetanse, dvs. minst 5 års relevant praksis innan pleie og omsorg, bu- og omsorgssenter, rehabiliterings- /aktivitetssentre, barnehagar, skolar og skulefritidsordningar som gjev realkompetanse i læreplanmål tilsvarande vg1 og  Vg2 i yrkesfagleg utdanningsprogram i helse- og oppvekstfag (tidl. helse-sosialfag).

 

Med realkompetanse meiner ein all formell og ikkje formell kompetanse som er opparbeida gjennom skulegang, arbeid og fritid, som er relevant for dette studiet. Søkjarar som vert tatt inn på bakgrunn av realkompetanse vil etter gjennomført og greidd avsluttande eksamen, ikkje kunne søkje autorisasjon innan helsefaga.

 

Organisering av opplæringa

Utdanninga vert tilbydd som deltidsstudium over 2 år.  Det tilsvara ei normert studietid på 1 år. Utdanninga kombinera teori og praksis og vert avslutta med ei fordjupingsoppgåve

Studiet kan organiserast med samling ein gong pr veke, som tre dagars samling 6 gonger i året, eller ei blanding av dei to føregåande opplegga. Organiseringa vert i kombinasjon med digitalt klasserom.

.

Arbeidsformer
Et viktig pedagogisk prinsipp gjennom hele studiet er studentane sitt ansvar for eiga læring. Det inneber at studentane er mottakelege for undervisning og aktivt oppsøker læringssituasjonar. Skulen har ansvar for å legge til rette for læring og å støtte/rettleie studentane i læreprosessen. Studentane må disponere PC og internett.

 

Arbeidsformene skal gi trening i å søkje kunnskap, stimulere kritisk tenking, problemløysing og refleksjon. Arbeidsmetodar som vert brukt i studiet, er førelesningar, dialogpreget undervisning, munnleg framlegg, prosjektarbeid med tverrfaglig fokus og ulike former for gruppearbeid, som for eksempel rollespel/video. 

 

Studentane si læring vert følgd opp gjennom rettleiing og vurdering undervegs. Digital læringsplattform vert nytta.

Fagskuleutdanning vil gi fleire spesialiserte arbeidsoppgåver og meir ansvar. Med auka kompetanse vert du meir attraktiv på arbeidsmarknaden (jfr. samhandlingsreforma).

 

 

Det vil bli lagt inn utfyllande opplysningar om emne, læringsutbyttebeskrivingar, studieplan, når vi har fått godkjenning av NOKUT.  Oppstart vert sannsynlegvis ikkje før tidlegast 2018.

 

Fagskulen har frå før godkjenning på desse helsefaga:

·        Psykisk helsearbeid

·        Helse, aldring og aktiv omsorg

Desse kan søkjast på for oppstart hausten 2017.

Maritim avdeling Måløy får 1,3 millionar til ny maskinsimulator

Det blir frykteleg enkelt å bruke løyvinga på 1,3 millionar frå regjeringa, meiner Lars Berle som er leiar for maritim avdeling Måløy ved Fagskulen i Sogn og Fjordane. – Det skal gå til ny maskinsimulator for maskinistlinja, seier han.

Regjeringa løyver 15 millionar kroner til utstyr i maritime utdanningar i 2016. Av desse får Fagskulen i Sogn og Fjordane, maritim avdeling Måløy, 1.296.500 kroner.

Føresetnaden for at den enkelte utdanningsinstitusjonen får pengar, er at den stiller med tilsvarande beløp. Og for 2,6 millionar får Fagskulen akkurat råd til maskinsimulatoren dei treng.

– Det burde dekke det, og pengane bøter på eit problem for oss. Per i dag har vi berre opplæringsfartøyet Skulebas, eit 40 år gamalt maskinrom som ikkje er up to date i det heile tatt og ein tilsvarande utdatert maskinromlab ved Måløy vidaregåande skule. Vi har tilgang til pc-basert simulering, men det gir ikkje kjensla av verkelegheit på same måte. Så dette blir eit dataoppbygd maskinrom med kontrollpultar, så studentane kan gå inn i store båtar, som LNG- og tankbåtar, og simulere verkelegheit, seier ein nøgd avdelingsleiar.

– Det vil framleis vere pc-basert, men når vi bygger «full mission» får vi store touchscreen skjermar med grafisk framstilling, seier simulatoransvarleg Kenneth Førde.

Alfa og omega

Berle meiner det var ekstremt viktig for skulen å få desse midlane til ny simulator.

– Det er veldig gledeleg, og på sikt er det alfa og omega for å greie å halde på maskinistlinja.

Per i dag går det totalt 28 studentar på linja som går over to år.

Utover mangelen på gode nok simuleringsverktøy for maskiniststudentane, understrekar Berle at skulen er godt utstyrt.

– Det er på maskinistsida vi har lege etter. Men når det gjeld styrmannslinja vil eg seie vi er blant dei beste i landet på simulatorsida.

Håpet er no at nytt simulatorrom kan vere på plass på skulen etter sommaren 2017.

– Vi må først få på plass løyvingane frå fylket og lage framdriftsplan, seier Førde.

Midlane som no kom frå regjeringa er fordelt på til saman ti fagskular, universitet og høgskular. Tiltaket er ei oppfølging av regjeringa sin maritime strategi, «Maritime muligheter – blå vekst for grønn fremtid».

– Viktig å styrke sjøfart

Stortingspolitikar Bjørn Lødemel (H) var den som fekk æra av å overbringe den gode nyheita til fagskulen, avdeling Måløy måndag.

– Den maritime næringa er ein vesentlig del av norsk næringsliv, og ei av Norges mest globale, innovative og framtidsretta næringar. Derfor er det viktig for oss å styrke utdanninga innanfor dei maritime faga. Det er svært gledelig at Fagskulen i Sogn og Fjordane, avd. Måløy får desse midlane. Det vil føre til at maskinparken for utdanningar innan sjøfart kan bli oppgradert og fornya, og dermed bli betre tilpassa dei oppgåvene som ventar elevane i arbeidslivet i denne næringa i framtida, seier Bjørn Lødemel i Sogn og Fjordane Høgre.

– Satsinga på den maritime utdanninga vil styrke skulemiljøet i Måløy, og denne løyvinga er også strategisk viktig for framtida no når ein truleg går inn i eit stort vestlandsfylke, seier Hogne Bleie, gruppeleiar for Framstegspartiet i Vågsøy.

Kjelde: Fjordenes Tidende, 14.11.2016

Skulestart 2016-2017 - nye studentar på samlingsbasert

Skulestart-Samlingsbasert/nett (SN)-nye studentar 2016.

Første samling for nye studentar på "samlingsbasert" startar måndag 29.august kl 09.15. Oppmøte på rom 7, første etasje.

Ein vil då etablere brukarrettar til undervisningsplattforma Fronter (Registrere i FEIDE), samt gje litt opplæring i bruk av Fronter og anna PC-bruk.

Det vert også avvikla ein mattetest, for å kartlegge kunnskapane her, og orientert meir om framdrift osv. Vi startar så med undervisning i Emne 1, 3 og 4. Samlinga varer til onsdag ettermiddag.

 

Ledig lærarstilling Bygg/Anlegg

Frå 1. august 2016 har Fagskulen i Sogn og Fjordane, avdeling Førde, ledig 100 % stilling med undervisning på Bygg/Anlegg.

Vi kan tilby

  • Løn etter avtale
  • 6 månader prøvetid
  • Vanlege fylkeskommunale tilsetjingsvilkår
  • Gode forsikrings- og pensjonsvilkår
  • Dekking av flytteutgifter etter nærare reglar

 
Nærare opplysningar om stillinga får du hos avdelingsleiar Eilert Årseth, tlf. 470 59 233, eller rektor Elin Stubhaug, tlf. 908 81 968. Informasjon om linja og skulen finn du på www.fagskulen.no

Søknad sendast elektronisk via link på www.sfj.no under ledige stillingar.

Kopi av vitnemål og attestar tek du med deg til eit ev. intervju.

Søknadsfrist: 20.06.2016

Direktesending frå Fagskulen

Fagskulen sin avdeling for tekniske fag, i Førde, har fagteknikarutdanning som er ei samlingsbasert-nettutdanning. Fredag 1.April var der ekstra samling for dei studentane som studerer Elkraft. Gjesteforelesar var Nettplanleggjar Kristian Vassbotten frå SFE. Han forelas tema innan energiproduksjon og distribusjon. Studentane er busette rundt omkring i Sogn og Fjordane og i nabofylka. Nokre møtte opp på skulen, nokre følgde sendinga direkte på nett og alle kan sjå den i ettertid.

 

Skulestart 2015-2016

 Til NYE STUDENTAR i skuleåret 2015-16

 

Fagskulen i Sogn og Fjordane avdeling Førde helsar deg velkommen som student her hos oss.

 

Ordinær skulestart for heiltidsstudentar er måndag 17. august, kl 10oo

Oppmøte på studentane sitt opphaldsrom.

 

Skulen tilbyr ei vekes oppfriskingskurs i realfag for dei studentane som ynskjer det. Sjå eigen informasjon.

 

Hybel / leilegheit:

Siste åra har det gått greitt for studentane å skaffe seg hybel eller leilegheit i, eller i nærleiken av Førde. Skulen har ikkje noko eiga hybelformidling.

Skulen vil tilrå at du freistar å skaffe deg hybel enten ved å kontakte slektningar/kjenningar eller annonsere i lokalavisa (Firda). Vær og merksam på at ein del husvertar annonserer ledige hyblar i Firda.

         

Bøker/materiell:

Bøker og kalkulator som skal brukast vert elles tinga inn av bokhandlarane i Førde og kan kjøpast etter skulestart.  Boklister vert lagt ut på skulen si heimeside så snart dei er klar.

 

Stipend/lån:

Dersom du vil søkje stipend/lån i Statens lånekasse må du gjere det elektronisk.

Gå inn på www.lanekassen.no  for meir informasjon

 

Fritak/innpass:

Eventuelle fritak/innpass i Emne, eller særskilt tilrettelegging ved eksamen, må søkjast om skriftleg til skulen innan 4 veker etter skulestart.

 

Har du spørsmål som du ynskjer svar på:

                 Send e-post til  postmottak.fagskulen@sfj.no

                 eller ring sentralbordet tlf 576 37 450

                 adr.: Postboks 384, (Sanderplassen 14)  6801  FØRDE

                 Heimeside: www.fagskulen.no

 

 

Informasjon til studentar på samlingsbasert studium i skuleåret 2015-2016

Studentar

Fagskulen i Sogn og Fjordane avdeling Førde helsar deg velkommen som student ved skulen vår.

Ordinær skulestart er måndag 17.august kl 1000

1.klasse samlingsbaserte nettstudia har skulestart måndag 24.august kl.0915

2.klasse samlingbaserte nettstudia har skulestart måndag 31.august kl 0915

Oppmøte på studentane sitt opphaldsrom.

Dei som har høve til det må gjerne møte den 17. og få informasjon om Fronter (undervisningsplatforma) og bli registrert som brukar (Feide-pålogging) i datasystemet

Skulen tilbyr ei vekes oppfriskingskurs i realfag for dei studentane som ynskjer det. Sjå eigen informasjon.

Overnatting

Av overnattingstilbod i Førde kan vi nemne:  Førde gjestehus og camping – tlf. 46 80 60 00

Førde Pensjonat – tlf. 57 82 11 64   /   Scandic Sunnfjord Hotel & Spa – tlf. 57 83 40 00

Thon Hotel Førde – tlf. 57 82 81 10   /   Førde Motell – tlf. 57 82 61 50

Bøker/materiell:

Boklister vert lagt ut på skulen si heimeside så snart dei er klar.

 

Stipend/lån:

Dersom du vil søkje stipend/lån i Statens lånekasse må du gjere det elektronisk.

Gå inn på www.lanekassen.no  for meir informasjon

 

Har du spørsmål som du ynskjer svar på:

Send e-post til  postmottak.fagskulen@sfj.no  eller ring sentralbordet tlf 576 37 450

adr.: Postboks 384, (Sanderplassen 14)  6801  FØRDE   Heimeside: www.fagskulen.no

 

Samlingar:

Eksamen:

Eksamen kjem i tillegg til samlingane.  Dato for eksamenar skal være nærmare fastlagd ved skulestart.

 

Samlingane:

Samlingane er frå måndag til onsdag, 3 gangar pr semester og 6 gangar pr skuleår.

Samlingane startar måndag morgon kl 0915 og er ferdige onsdag ettermiddag kl 1620.

 

                 Måndag          0915-1000     1010-1140      1210-1340      1350-1520     1535-1740

                 Tysdag           0830-1000     1010-1140      1210-1340      1350-1520     1535-1740

                 Onsdag          0830-1000     1010-1140      1210-1340      1350-1520     1535-1620    

 

Timeplan for samlingane, og fagfordeling, vert utdelt på første samling.

 

Fritak/innpass:

Eventuelle fritak/innpass i Emne, eller særskilt tilrettelegging ved eksamen, må søkjast om skriftleg til skulen innan 4 veker etter skulestart.

 

Studieavgift:

Studieavgifta vert fakturert med kr 8000,- for kvart semester (faktureringa skjer i september og i februar)  Totalt kr 48000,- for heile studiet.

 

Inntak:

Ved inntak så er ein innteken for heile studiumet (3 år), ein treng ikkje søkje på nytt kvart år.

Forkurs for Teknisk Fagskule

Studentar skuleåret 2015-16

 

Fagskulen i Sogn og Fjordane avdeling Førde inviterer studentar som ynskjer oppfriskingskurs i matematikk, fysikk og kjemi til forkurs i veke 33

 

Oppstart forkurs: Måndag 10.august kl 1000

 

Vi oppmodar alle studentar som ynskjer oppfrisking av desse faga om å delta på kurset.

Kurset er gratis, og ope for alle studentane.

 

Læreplan:

Matematikk 20 t.

Lærebok:  Trond Ekern m/fl. Matematikk for fagskulen,  NKI                     978-82-562-6777-4

Fysikk 10 t:   

Lærebok:  Ekern, Guldahl:  Fysikk for fagskolen                              978-82-562-6951-8

Kjemi 5 t:

Lærebok:  Utdelt kompendium

 Dei same lærebøkene vert brukt vidare i faga i skuleåret.

Vel møtt !