- Enormt givende Marius (36) studerer klassisk bygningshåndverk og restaurering

Treverket får en egen signatur når du høvler eller økser for hånd, sier studentene Marius Tingdal Røbech (t.v) og Victor Marshall Tombre.

For 10 år siden gikk han fra byggebransjen til antikvarisk arbeid ved Stiftelsen Bryggen. Nå får Marius Røbech, som er utdannet tømrer, endelig formalisert kompetansen han bruker i det daglige. – Denne studieretningen har jeg bare gått og ventet på, sier han.

I tillegg til alt han lærer gjennom jobben, har den historieinteresserte 36-åringen slukt alt han kan av småkurs om gamle arbeidsteknikker.

– De finnes det heldigvis mange av. Men det er jo ikke alt du lærer hverken i jobb eller på kurs. Denne utdanningen er bred og gir faktisk studiepoeng. Det blir noe helt annet å vise til, sier Røbech.

Marius Tingdal Røbech margkløyver tømmer som skal skantes og dimensjoneres til gulv i boden på bryggen.

 

Reiser tilbake i tid

Det er den nye studieretningen ved Fagskulen Vestland – Klassisk bygningshåndverk og restaurering – han snakker om. Her får han «reist tilbake i tid», og det trives tømreren godt med.

– Den moderne byggebransjen handler mer og mer om montering. Her går vi tilbake i tid og lærer om trekvaliteter og klassiske håndverksteknikker som lafting og grindbygging. Noe av poenget er jo å ikke bare bevare byggene, men selve håndverket.

Tilfredsstillende

Han forteller at de i tillegg til alskens gamle arbeidsteknikker også lærer teori – om alt fra kulturminneloven til hvordan en skriver byggesøknader. Men det er særlig selve snekringen som appellerer til Røbech. Det finere arbeidet, som å lage verktøykasse og fylle den med egenproduserte høvler, sager og annet verktøy.

– Det å kjenne treverket så godt at du kan lese om en planke er godt egna til vinduet eller ikke. Og det å faktisk jobbe med håndarbeidet, og føle at treverket får en egen karakter eller signatur fordi du høvler eller økser det for hånd. Det er så mye mer tilfredsstillende enn å kjøre materialene gjennom en maskin, sier han.

Den røde tråden

Røbech setter også pris på det høye faglige nivået – både hos lærere og medstudenter – og at det løper en rød tråd gjennom hele studiet.

– Selv om det er et bredt studium, knyttes det hele så godt sammen. Til slutt sitter du igjen med et helt annet perspektiv, og det er enormt givende.

Det perspektivet er ikke bare en glede for den interesserte, det er i økende grad en nødvendighet. Fagskolelærer Atle Østrem forklarer nemlig at studiet er skrudd sammen ut fra bransjens behov.

– Håndverksfaget har endret seg så mye over tid, og gjør det fortsatt. Den spesialkompetansen som ligger i å kjenne til gamle håndverksteknikker, er og blir helt nødvendig for å kunne jobbe med rehabilitering og restaurering av bevaringsverdige bygg.

jobber-med-oks.jpg

Krav fra oven

Og det er ikke bare snakk om etterspørsel, men et krav, forklarer Østrem. De siste årene har forvaltningen på flere nivåer – fylkeskonservator, riksantikvar og kommune – kommet med klare føringer for krav til håndverkskompetanse.

Det overordnede målet for utdanningen er å utdanne fagfolk med dokumentert kompetanse innen håndverksfaget som sikrer at restaureringsoppdrag utføres etter kulturvernmyndighetenes retningslinjer. Og i mange anbudsinnbydelser står det som et av vilkårene for å jobbe med verneverdige bygg.

Det er dette Fagskolen Vestland nå har laget den nye studieretning rundt. Blant studentene i det første kullet, som blir ferdig nå til våren, er det flere enn Marius Røbech som er storfornøyd.

– Mange byggmestere som ønsker denne kompetansen i bedriften sin, sender lovende tømrere hit. Andre har bare en stor interesse for gamle materialer, verktøy og håndverksteknikker. Men generelt er alle studentene våre veldig fornøyd med studiet. Og så har vi jo tross alt bygget opp et helt verksted som læringsarena for akkurat dette studiet, sier Østrem og avslutter:

– Det tør vi å si er ganske nytenkende.